Får mer nøyaktig flomvarsel: – Da kan vi forberede oss

– Det kan ikke hindre vannet i å komme, men vil nok gjøre at mange føler seg tryggere, sier Mia Heilberg.

Hun var leder i den lokale velforeninga da flommen kom høsten 2017.

1. oktober var vannføringen i Tovdalselva på det høyeste siden målingene startet i 1899. Døgnet etter forsatte vannet å stige.

Grenda Drangsholt i Kristiansand ble spesielt hardt rammet.

Det kom vannmasser ingen var forberedt på.

Store deler av bygda ble oversvømt. Det ble også det gule huset Mia Heilberg bodde i.

– Det var et sjokk, som vi reagerte forskjellig på. Selv stengte jeg alt annet ute og bare gjorde det jeg måtte gjøre, sier Heilberg.

Veier var uframkommelige og innbyggere måtte hjelpe hverandre. Noen ble hentet ut med båter. Strøm og vann var borte i flere dager.

Folk i grenda mente at varslingen sviktet totalt, og krevde at den måtte bli bedre.

Tre og et halvt år senere er et nytt flomvarslingssystem på plass.

Det skal kunne varsle en flom minst fire dager i forveien.

Ser sammenhengen mellom vær og vann

Systemet er basert på kunstig intelligens.

– Vi kan bruke kunstig intelligens til å beregne hvordan vannivået vil bli i dagene framover, sier Johan Olav Brakestad.

Han er leder i selskapet Forsyst, som har utviklet systemet.

En datamaskin er matet med historiske data om vær og vannivå fra Meteorologisk institutt og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Sånn er den «trent opp» til å se sammenhenger.

Når dette kombineres med ferske værmeldinger og vannstandsmålinger i elva, er det mulig å beregne hva som kan skje.

Siden oppdragsgiver Kristiansand kommune har vært spesielt opptatt av å få varsel for flomutsatte Drangsholt, er det satt opp én ekstra vannstandsmåler der.

Den kommer i tillegg til fire andre NVE har i vassdraget.

Feilmargin på fem prosent

Brakestad sier systemet egentlig kan varsle sju dager fram i tid, men at de har valgt å opererer med fire. Da blir det mer nøyaktig.

Foreløpig testing har vist at feilmarginen er på fem prosent.

– Med en flomhøyde på fem meter, kan det bli et avvik på 25 centimeter.

Han sier systemet i Tovdalselva er det eneste i sitt slag som så langt er i drift i Norge.

Det jobbes imidlertid med liknende løsninger andre steder i landet, blant annet i Nord-Gudbrandsdalen.

Prosjektet kalt Flomrespons, omfatter hele seks kommuner og flere elver.

Prosjektleder Ida Amble Ruge, sier det fortsatt er i utviklingsfasen. Testing er planlagt i 2022.

– Det dreier seg om mye av det samme som i Kristiansand, men vi har en litt annen innfallsvinkel, sier hun.

Positive til lokale initiativ

Utfordringen med vanlige flomvarsler er at de bare har varsler på regionalt nivå, og ikke på bestemte steder.

NVE, som står bak disse, er positive til lokale initiativ.

– Vi ønsker å lære av lokale målinger og er åpne for samarbeid. Vi vil gjerne å ha tilgang til data, sier Hervé Colleuille i NVE.

• LES: NVE: – Slike ekstremflommer er sjeldne, men det kommer til å bli flere

Vant til vann

Mia Heilberg forteller at folk på Drangsholt er vant til å få vann i hagene sine.

– Det bruker å komme opp til et visst nivå før det begynner å synke igjen, men i 2017 fortsatte det bare å stige, sier hun.

Selv var hun ikke hjemme da det begynte å bli alvor, men dro hjem for å flytte noen eiendeler opp på loftet.

– Jeg så at vannet steg mens jeg var der.

Heilberg tror mange av innbyggerne er redde for at noe sånt skal skje igjen, men ser for seg at varsling i forveien vil gjøre det litt lettere.

– Da kan man i det minste planlegge litt, for eksempel hvor man skal bo og hva man skal gjøre med dyrene, noe som var spesielt vrient sist gang.

• LES: Flomofre: – Ingen sjekka om folk klarte å komme seg ut

Skal bli tilgjengelig for folk flest

Beredskapssjef i Kristiansand kommune Sigurd Paulsen, håper det nye flomvarslingssystemet klarer å fange opp flommer tidligere.

– Da vil vi være mer forberedt, sier han.

Appen, som skal vise dette, er operativt hos kommunen nå.

Neste mål er å gjøre den tilgjengelig for folk flest. Det jobbes også med å få til push-varsler til innbyggerne.

Høsten 2017 var det jordskred og flommer mange steder i Sør-Norge. Skadene kostet mest i Agder.